I studio
God <sett inn foretrukken tid på dagen her>, godtfolk!
</br>
Som noen av dere vet, spiller jeg i et rimelig superbt band som heter The Getaways (se www.nrk.no/urort/Artist/TheGetaways/defa
Det hele gikk egentlig nesten provoserende sivilisert for seg. Ingen forsterkere ble satt fyr på, ingen vokalister fikk akkutt anfall av LSD (Lead Singer Disease, www.urbandictionary.com/define.php) og ingen "min gitar er ikke høyt nok, dessuten spiller jeg ikke nok noter i sekundet" fra noen av gitaristene. Vi er tross alt alle voksne mennesker med familie (av og til på besøk, til og med). I tillegg er Robert Strandberg en hyggelig og omgjengelig kar med mange gode ideer (sånn, det var dagens reklame). Jeg burde selvsagt også i samme slengen nevne at han er dyktig og har svært mye deilig analogt utstyr (etter den burde vi nesten få studiotiden gratis):


Stiftemaskinen på toppen gjør også sitt til at godlyden virkelig finner storformen når det virkelig gjelder og den røde lampen lyser!
Lørdag morgen ble brukt til å spille inn trommer på to låter. Men for at ikke alt ansvar skulle legges på Johannes skuldre, var Elise, Rune og jeg med og guidet (spilte med). Slikt er viktig for å få litt følelse inn i spillet, slik at det ikke bare blir "følg klikket, nå, 1 2 3 4 neste del 1 2 3 4 hva kom nå, mon tro? 1 2 3 4". Det er rett og slett for å hjelpe trommisen til å komme seg lettere gjennom låten på en minst mulig klinisk måte. 

Etterpå var det bassist Jan sin tur til å legge sine dype, fete og groovy grooves (hmmm...) oppå. 
Og det er føtst nå man begynner å ane konturene av hva man driver med. Plutselig trer sangen frem fra mørket og viser sitt sanne jeg. Det er også først nå man virkelig setter pris på hvor kule og gjennomtenkte basslinjene i en sang er, og det var ikke få ganger vi som var tilstede tenkte "ah, så det er sånn han spiller der! Så kult!". Noe som egentlig er litt trist, i og med at vi tross alt har spilt disse låtene sammen noen hundre ganger nå. Kanskje vi burde ta det som et hint? Skru det gitarene litt? Hør bedre på hva de andre spiller og synger? Sannlig min hatt tror jeg ikke det ligger en moral begravet der inne et sted! Følg med, godtfolk! Her kommer visdomsordene som perler på en snor.
Men før dette blir for vidløftig, tror jeg at vi tar et par bilder:
Vi tar en pause....
... og Rune inntar litt føde for å holde ut de mange timene (som det etterhvert ble) innestengt i det lille studiorommet.
Legg også merke til det lekre, runde vinduet over miksepulten på forrige bilde. Man kan ikke se det så godt på dette bildet, men rundt, på begge sider av veggen, går det en rad av lysdioder, og inni er kantene kledd med lilla flanell. Utrolig lekkert! Hensikten med dette vinduet er at teknikeren skal kunne ha blikkkontakt med hvem som helst som måtte befinne seg inne i innspillingsrommet vegg i vegg. Der inne står trommesett, forsterkere og en mikrofon til vokal når det er nødvendig. Her ser vi vår alles kjære Elise gjennom dette vinduet mens hun synger av sine lungers fulle kraft med armene opp i været for mest mulig lungekapasitet:
Til slutt i denne billedserien kommer et par bilder av meg og mitt:
Her ser dere meg og min etter hvert mer og mer kjære, hjemmebyggede Telecaster...
... og her er mitt evig permutable pedalbrett, litt ute av fokus.
Det eneste som nå gjenstår av innspilling er undertegnedes koring og eventuelt litt flikking på Elise sin vokal. Det er spennende tider vi lever i! Sannelig jeg sier dere! Og da snakker jeg ikke om at jula står for dør! Nei, da heller om min ukritiske omgang med utropstegn!
Nye oppdateringer vil komme etterhvert som ting skjer.
Mattias


















